NORGES HOVSLAGERFORENING

 

Det var en vakker vårdag i 2006 at de muntre herrene Stig Dalshaug og Rune Røyrås bestemte seg for å delta i Europa-mesterskap i tunghest skoing. Trønderen Stig var som vanlig med godt mot og full av sin sedvanlige selvtillit, mens sørlendingen Rune var mer lunken, -men lot seg overtale til slutt. Vi hadde ingen aning om hva vi gikk til, men etter arbeidstegningene dreide seg om noen usedvanlige store og grove sko. Vi trente og stod på frem til avreise. Vi var ikke mer blyge enn at vi som ekte nordmenn meldte oss på som Team Vikings, siden det var tomannslags EM. Helgen var femte og sjette mai.

 

Turen startet torsdag fjerde mai fra Langesund klokka seks på kvelden. Vi var i Hirtshals klokka tolv på natta, derfra var det bare hundre og tjue mil til Namur i Belgia (det fant vi faktisk ut på vei ned!!). Turen gikk i en passelig sliten ti år gammel Toyota Hiace. Vi byttet på kjøringen hele natten og var i Belgia klokka halv ett på dagen den femte mai. 

Belgierne var svært høflige. De prøvde å gjøre seg forstått, men det var jo selvfølgelig på fransk. Jeg og Stig angret faktisk en stund på at ikke vi fulgte bedre med i fransktimen på skolen.

Som når vi stoppet på veien for å spise middag; vi bestilte entrecot, men fikk to hamburgere hver. 

 

Det som var svært spesielt med denne konkurransen var at det var første gang det ble arrangert EM i tunghest skoing.  Det var åpen by samtidig som konkurransen foregikk. Hallen vi stod i var like i nærheten av byens parkvesen med ett stort blomstermarked som var vegg i vegg. Borgermesteren i Namur hadde faktisk gått inn og sponset størsteparten av all mat og drikke som ble servert under mesterskapet. 

 

Maten er ett kapittel for seg selv: (de gjorde så godt de kunne...) det de kaller grilling i Belgia, kaller vi kremering i Norge. 

Det virket ikke som de var fornøyd med kjøttet før det hadde vært flere kraftige branner på grillen. Frokosten var egg og bacon, men jammen skulle eggene være lettstekte …

 

Lørdag begynte konkurranse-alvoret for fullt. Vi stod opp klokka syv for å innta en Belgisk frokost (som nevnt tidligere). Dette la grunnlag for en passelig uggen mage resten av dagen. Åtte begynte alvoret, det gikk slag i slag hele dagen. Vi svettet og bannet om hverandre. Vi oppdaget at det å være trøtt kun er en illusjon. Dette var et blodslit. Vi smidde fire klasser denne dagen.  

 

Klassene var forskjellige: noen smidde vi sammen, andre var helt individuelle. Men alle klassene telte i et sluttsammendrag. Surprise skoene som ble presentert fra dommeren var usedvanlig kreative, og det var utrolig mye smiing på dem. Den groveste av dem var faktisk i 35/16 mm flatjern.

 

På søndagen stod vi også opp syv om morgenen, vi skulle være i ilden klokka åtte. Det var fire klasser denne dagen også, og vi avsluttet konkurransen med å sko en Belgisk ardenner. Vi hadde av arrangørene ikke lov til å ha hestebeina imellom våre bein, som er den vanlige måten å sko på i Norge. Neida, en måtte holde beinet, mens den andre gjorde arbeidet sittende på gulvet. Det som var verst med det, var at når hesten ikke gadd å stå der lenger, gikk den bare. Stig og jeg vi hang etter som noen vaskefiller. De som var i fra Belgia hadde egne tvangsbokser de satte hestene i. 

 

Heldigvis for oss at det ikke var noen som forstod hva vi sa til hverandre under skoingen. De hadde nemlig fått sjokk over at det finnes så mange ord på norsk som ikke er oppført i ordboka.

Men vi kom oss sånn rimelig greit gjennom konkurransen, og det ble tilslutt femte plass på laget. Vi fikk premier verdt nesten fire tusen kroner. Vinnerlaget var Sveits.

 

Etter konkurransen var det bare å pakke sammen og komme seg nordover igjen. Vi kjørte det bilen maktet hele veien og stoppet i Bremen, hvor vi sov over på hotell. Vi kjørte videre mandags morgen. Først til Hirtshals, derfra bar det over sjøen til den fineste landsdelen i Norge, nemlig Sørlandet. Vi kjørte derfra til Vestfold på natten og var tilbake til utgangspunktet natt til tirsdag. Det var ikke mindre enn 270 mil på de dagene vi hadde kjørt. 

Både jeg og Stig har vel funnet ut i ettertid at det ikke frister til gjentakelse (for øyeblikket).

 

-Men vi har fått melding fra arrangørene at alle er hjertelig velkommen, så om det er noen som vil prøve seg er det bare og melde seg på til neste år.   

 
Tekst/foto Rune Røyrås 18/8-06